Et vennepar fra USA har nettopp flyttet til Norge. Etter en lang søndag med skogstur og elgsteik, spurte jeg om de kunne strikke. Jeg har alltid vært fascinert av at amerikanere strikker på en helt annen måte enn vi gjør her til lands og var nysgjerrig på å se det
live.
-Nei, dessverre det kan vi ikke.
-Nei vel, sa jeg, men jeg kan godt lære dere hvordan vi strikker her.
-JA!
Det ville de gjerne, begge to. Jeg tar en slik iver på alvor, og lørdagen etter gikk vi sammen til garnbutikken
Tjorven på Majorstua, for å velge garn og pinner. Jeg foreslo at de burde begynne med et skjerf hver, for det er et enkelt nybegynnerprosjekt. Jeg foreslo dessuten at de burde velge tykke pinner og tykt garn, for da vokser strikketøyet så fort.
 |
| Lee og Andrew diskuterer garn og pinner i garnbutikken Tjorven |
 |
| Andrew konsentrerer seg om strikketøyet |
Lee valgte Eskimogarn og pinne nummer 9, mens Andrew valgte Karisma og pinne nummer 4.Vel hjemme satte vi oss ut i sola på balkongen, og for aller første gang tok de pinnene fatt. Den første oppdagelsen var at strikking ikke er så lett som det ser ut til! For nybegynnere er vanskelig å forstå hva som er fram og bak, og hvilken vei tråden skal ligge. Det tar tid å lære, men øvelse gjør mester! Dessuten har jeg forpliktet meg til å hjelpe dem videre slik at de blir ferdige med skjerfene sine før jul. Det skal vi få til!
 |
| Lee var fornøyd med valget av garn og glad for at hun valgte et som var tykt. Hun har allerede strikket ca. 5cm. |
